Vognlisensen kostet 100 kroner, førerlisensen kostet 50 kroner, og det kostet 300 kroner å legge inn ett bud – det tilsvarer mer enn 1.000 kroner i dag.
Sjekk Bilcrosspraten: Bilsportboken spesial.
I «Bilcrosspraten – Bilsportboken spesial» så vi på bilcross-reglementet fra start. Vi fant mye rart, når vi sammenlikner da med nå. Se og hør begge spesial-episodene over, eller hør dem som podcast her.
Vi, det vil si Petter Von Zernichow Olsen og Stian Ormestad, startet med Bilsportboken 1982 – og hva er så spesielt med den? Jo, det er første året det står et bilcross-reglement i boka, som er selve bibelen for bilcrossfolket.
Første bilcrossløp ble riktignok kjørt i 1981, men da ble det laget et regelverk mer eller mindre over bordet – bare for å komme i gang. NMK Kongsberg kjørte første løp, før det ble kjørt to til den aller første sesongen.
Mine damer og herrer!
HELT I HUNDRE! Det aller første bilcrossløpet hadde et tak på hundre deltakere – og det ble det: 99 menn og 1 kvinne. Faksimile Romerikes Blad.
Ifølge Petter Von Zernichow Olsen ser det nesten ut som reglementet i boka for 1982 også er laget over bordet. Det er et kort reglement på fire sider, eller rettere sagt tre sider pluss noen få linjer på den fjerde siden.
BILCROSS-NERD: Petter Von Zernichow Olsen (NMK Konsmo) kjører stil. Foto: Privat.
Bilene skulle aldri passere en høyere fart enn 70 kilometer i timen på noe sted av banen. Alle bilene skulle ha original for- og bakstilling. Motorblokk skulle være original til bilen. Dekk var helt fritt.
Panser, dører og koffertlokk hadde fritt materialvalg. Førerstol var fritt, eneste krav var at den skulle ha nakkestøtte og være solid festet. Firepunktssele var påbudt.
Dameklassen var med fra første reglement, det er nevnt to klasser i 1982-boka: Herrer, og det kan inviteres til en egen dameklasse, står det skrevet.
Bilcrossens A-B-C-finaler
I 1983 blir bilcross-reglementet revidert for første gang, og blant endringene finner vi at bil som bygges til bilcross skal være produsert i minst hundre eksemplarer. – Man kan jo undres hva noen har funnet på, siden denne regelen kom?
– Prøvde noen å kjøre noe hjemmelaget?, lurer vi på. Nå kom forbudet mot firhjulstrekk. Letting var helt fritt, og chassisforsterkninger var fritt. Lyddemping var opp til arrangør og måtte oppgis i tilleggsregler.
Motor kan byttes, men må ha samme merke som bil. Antall ventiler og sylindre måtte stemme som originalt.
Dette året kom også regel om konkurranseform med A-, B-, og C-finale i boka. Før dette var det mye rart når det gjaldt konkurranse-form.
Grisekjøring både på og utenfor banen
I 1984 begynner bilcross-reglementet å vokse seg lenger. Det nevnes for første gang brannslukker på depotplass, det må plasseres ut med maks hundre meter mellomrom.
Det kommer for første gang en presisering av forsterkninger: Forsterkning av karosseriet må ikke erstatte den opprinnelige konstruksjon, heter det nå.
Det presiseres i Bilsportboken at vegtrafikkloven og trafikkreglene må følges til og fra banene.
Det kunne være lurt å ta med, for det var mye grisekjøring fra og til banene på denne tiden.
Protester og appeller blir regulert
BILSPORT FOR MENIGMANN: Bilcrossen ble inngangsporten til bilsporten for alle og enhver – eller fattigmann, som det sto i denne lokalavisa. Faksimile: Hamar Arbeiderblad.
I 1985 blir clutch og girkasse fritt, håndbrekk blir påbudt, kravet for støy blir satt til 110 db – det er ikke lenger opp til hver enkelt arrangør. Motor kan byttes. Ettermontering av innsprøytning er forbudt. Men det er lov med sideeksos!
SLIK SER DEN UT: Den aller første Bilsportboken med et bilcross-reglement. Foto: Privat.
Når det gjelder begrensninger av dekk, kan hver enkelt arrangør sette sine egne regler for hva som kan brukes og ikke – arrangøren kan altså sette sine egne dekkregler fra løp til løp….
Parc ferme for bilcross – altså lukket parkering uten tukling på bilene, først og fremst for finalebilene – blir første gang nevnt i 1985.
Nå har også protester blitt et eget kapittel i Bilsportboka.
«Dekk skal kun fylles med luft»
Etter først fritt fram, så litt regulering, så blir det helt forbudt med letting og forsterkninger: «Letting eller forsterkning ikke tillatt», heter det i Bilsportboken 1987. Nå kommer også en mye omdiskutert frase opp gjennom bilcrossens eksisten: «Bilen skal være grovrettet og malt».
Etter alle år med fritt materialvalg, skal nå panser, dører og motorlokk være i originalt materiale. Det presiseres også i 1987-reglementet at dekk kun skal fylles med luft…
Man kan jo undres hva noen fylte dekk med før dette – betong? Mer vekt og bombesikkert mot punktering..?
Dette året ble det også for første gang regelfestet en poengskala: 10, 7, 5, 3, 1, 0.
Kortere baner – minimalt med asfalt
Ti år etter bilcrossens oppstart blir det begrensninger på dekk, frem til dette har det vært opp til den enkelte arrangør. I 1991 skal det kjøres på dekk ifølge vegtrafikkloven og alt lavere enn 65-profil er forbudt.
De første årene var kravet minst 500 meter banelengde, så ble det satt en øvre lengde på 1.500 meter i banereglementet, nå blir det lov med maks 1.000 meter. Det skal være maks femten prosent fast dekke på banen.
Sammenlikner vi med i dag, blir det komisk – da hadde vel ingen baner vært lov?
I dag har de fleste baner halvparten og ofte langt mer med asfaltdekke.
Prøver å begrense bilcrossen
BILCROSSENS BARNDOM: Uten særlig lange regelverket i starten, men det vokste seg kjapt lengre og lengre. Foto: Ole John Hostvedt, Bilcross.no.
Når vi har kommet hit, til 1991, i bilcross-historien, er det kun tillatt med en dobbel forgasser eller to enkle, det er kun tillatt med original luftmengdemåler, og gasspjel kan ikke økes i diameter.
BILCROSS-NERD: Stian Ormestad har vært lidenskapelig opptatt av bilcross hele sitt liv, også som journalist. Foto: Anne Beth Mål Arntzen.
I 1992 blir poengskalaen revidert og spikres slik vi kjenner den i dag: 10, 7, 5, 3, 2, 1, 0.
Så begynner innføringen av flere bilcrossklasser i 1994.
– Uten det helt store hellet…
Standard-klasse ble fiasko
Nå blir klassen bilcross standard lansert: Budpris blir på 3.000 kroner. Motortype skal være identisk med en motortype som har vært levert til bilmerket og biltypen.
Ingen form for trimming er tillatt: Forgassere og innsprøytning skal være originale. Tenning, bensintank, kjølesystem må være originalt.
Bilcross standard er det trygt å si at aldri ble noen suksess. Så å si ingen biler ble bygd. Men i etterkant av praten har vi fått greie på noen.
Det ble etter hvert knapt invitert til denne klassen på løp. De kjørte sammen med de andre, men med en lavere budpris.
Juniorklassen kommer i 1996
Samtidig blir den ordinære bilcrossen beholdt, den blir hetende bilcross spesial: Budpris er her fortsatt på 6.000 kroner. I 1994 blir det også begrenset antall bud: Ett bud per person per bil.
I 1995 blir budprisene justert opp: Bilcross standard opp med 2.000 kroner fra 3.000 til 5.000, og bilcross spesial opp 1.000 kroner fra 6.000 til 7.000.
I 1996 blir juniorklassen lasert. Men det er tilbake til en klasse: Bilcross spesial blir beholdt, med 7.000 kroner i budpris.
Bilcross standard fjernes dermed etter bare ett par sesonger.
FIA-godkjente stoler i 2000
PUBLIKUMSSUKSESS: Bilcrossen ble kjapt en folkesport, med mange deltakere og tusenvis av publikummere på løp. Foto: Ole John Hostvedt, Bilcross.no.
Nå heter det at innsprut kan modifiseres, men man må ha originalt spjeldhus. Det blir for første gang nevnt noe om ballast: Maks 40 kilo.
Nå begynner vi å nærme oss «moderne tid», og rundt år 2000 likner reglementet etter hvert veldig på det reglementet vi har i dag.
Rart å tenke på i dag, men det var først i 2000 at det kom krav om FIA-godkjente stoler.
Superbilcross kom og forsvant
I disse tider blir det forsøkt med superbilcross med budpris på 20.000 kroner. Dessverre blir også denne klassen fjernet like fort som den kom – enda det var en viss deltakelse og bygging av biler til denne klassen.
Reglene for superbilcross var helt like bilcross spesial – den vanlige klassen – eneste forskjellen var langt høyere budpris å bygge bil for og et krav til penere biler.
Det var tilbake til en klasse igjen da superbilcross-klassen ble fjernet etter ett par sesonger. Det har alltid Bilcross.nos Stian Ormestad ment var et feil trekk.
Denne klassen kunne blitt en suksess hvis den hadde fått en sesong eller to til på seg.
Alt er fritt! Bortsett fra dekk
ACTION: Men sikkerheten var vel ikke helt på topp i starten. Først i år 2000 kom krav om FIA-godkjente stoler, for eksempel. Faksimile: Tønsbergs Blad.
I 2005 blir motortype og trimming fritt, forgassere og innsprut er fritt, girkasse og bakaksel er fritt, og klassede rallydekk er lov.
DEN FØRSTE VINNERBILEN: En Saab 99, kjørt av Rune Thornstrøm, på Hakavik høsten 1981. Foto: Ole John Hostvedt, Bilcross.no.
Nå heter det at gjennomsnittshastigheten aldri skal være over 75 kilometer i timen.
Når det gjelder priser opp gjennom bilcrosshistorien er det mye rart å finne:
Budprisen sto i veldig mange år
I de to første sesongene var budprisen 6.000 kroner, men da var ingenting personlig. Du fikk ikke ta ut stol, seler – ingenting. Felger og dekk fulgte med. Det var bare det du sto og gikk i som kunne beholdes – altså kjøredress og hjelm.
6.000 kroner i 1981 og 1982 tilsvarer godt over 22.000 kroner i dag. Budgebyret var 200 kroner per bud, det tilsvarer cirka 750 kroner i dag.
Så ble prisen satt ned til 5.000 kroner før 1983-sesongen – da ble det lov å ta ut stol, seler, med mer, ved salg – «personlig utstyr».
Denne budprisen ble stående i veldig mange år.
Tusenlapp for å legge inn bud
Andre priser ved bilcrossens oppstart her til lands: Vognlisensen kostet 100 kroner, noe som tilsvarer 350 kroner i dag. Førerlisensen kostet 50 kroner, det tilsvarer 175 kroner i dag.
Budgebyret gikk opp allerede i 1983 til 300 kroner per bud. Plotter vi inn 300 1983-kroner i konsumprisindeks-kalkulatoren, blir tallet 1.003,55 kroner i 2024.
Det vil si over tusen kroner per bud!
Alle budinntekter til topp-10
GULLGRUVE: Skulle reglementet vært det samme som i oppstarten, hadde det vært hundretusenvis av kroner til alle på topp-ti på et storløp i bilcross. Men pengepremiene ble kjapt regulert ned til varierende makspris fra år til år. Foto: Stian Ormestad, Bilcross.no.
Og enda mer merkelig, sett med dagens øyne, er det at alle disse budgebyr-inntektene skulle ifølge bilcross-reglementet fordeles til de ti beste på løpet – uavkortet! Det tok en stund før arrangør og forbund fikk noen del av denne kaken.
EN TUSENLAPP??? Ja, det hadde budgebyret vært i 2024, hvis vi skulle fulgt konsumprisindeksen i forhold til budgebyret i bilcrossens oppstart. Litt over 1.000 kroner, faktisk. Foto: Stian Ormestad, Bilcross.no.
Det skjedde først i 1985, når pengepremiene begrenses til maks 500 kroner til hver på topp-10, altså maks 5.000 kroner totalt skulle deles ut i pengepremier.
I 1991 var denne potten regulert ned til maks 3.000 totalt, det vil si maks 300 kroner til hver på topp-10.
Kraftig prisøkning på det meste
Når det gjelder unntak fra bud på klubbløp kommer dette først i 1992. Regelverk om klubbløp – lenge med bud – kom første gang i 1987. Da ble det også et regelverk for trening. Der hadde det vært mye rart frem til nå.
Først i 1992 finner vi et prisnivå som likner mer på dagens nivå: Førerlisens kostet da 450 kroner, som tilsvarer 935 kroner i dag, vognlisens kostet 600 kroner, som tilsvarer 1.250 kroner i dag.
Det vil si et stort prishopp på ti år, fra den første Bilsportboken med bilcross-reglement i 1982 til Bilsportboken i 1992. Sammenliknet med dagens kroneverdi, nesten en tusenlapp dyrere for hver av lisensene.
Budprisen er fortsatt 5.000 kroner i 1992, så det har ikke blitt justert opp siden bilcrossens start for 11 år siden den gang – verdien hadde da halvert seg til tilsvarende 10.500 kroner i dag, godt over 22.000 kroner i 1981.
Mye att og fram fra år til år
ANDRE LØP UT: Bilcrossløpet på Orstad var landets andre bilcrossløp, etter det første på Hakavik, begge høsten 1981. Faksimile: Rogalands avis.
I 1993 er det første gang i bilcross-historien at budprisen justeres opp: Da koster en bilcrossbil 6.000 kroner på bud. Budgebyret beholdes på 300 kroner, tilsvarende 620 kroner i dagens verdi.
I 1995 justeres prisen opp ytterligere en tusenlapp, til 7.000 kroner. Da blir også andelen av budgebyr-inntekter som skal gå til topp-10 redusert enda mer, nå blir det maks 150 kroner til hver på topp-10, totalt 1.500 kroner i pengepremier.
I 1996 er det tilbake til 3.000 fordelt på de ti beste, det vil si 300 kroner på hver. Att og frem er som kjent like langt…
– Sånt er det mye av, sier Petter Von Zernichow Olsen – det er så mye frem og tilbake i regelverket.
Hør hele nerdepraten i toppen av saken
Et annet eksempel på mye att og fram, er at det det ene året kan være regelfestet fem minutter service mellom finalene ved finale-oppkjøring. Så står det tre minutter det neste året, før det er tilbake til fem minutter igjen det neste…
Du kan høre hele «Bilcrosspraten – bilsportboka spesial» del 1 og 2 i toppen av denne saken, og kanskje kommer vi med flere deler etter hvert? Det er mye å nerde på i bilcrossen!
Tilbakemeldinger, innspill, historier, med mer setter vi veldig stor pris på, bare ta kontakt! Epost Bilcross.no@gmail.com eller på snap bilcrossno.
Her finner du alle Bilcrosspratene på Bilcross.no:
SETTER DU PRIS PÅ BILCROSS.NO?
VIL DU STØTTE ER BILCROSS.NO-VIPPSEN 54 02 81.
